Ankelskader i fotball

Fotball er en dynamisk sport preget av raske hastighet -og retningsforandringer. Disse bevegelsene gir relativ høy belastning på ankelen, noe som gjør den til et vanlig og hyppig skadeområde. Det er anslått at det forekommer over 400 ankelskader per dag eller cirka 200.000 hvert eneste år i Norge. I norsk fotballsammenheng fra 2017-2020 har ankelskader blitt rangert som nest mest hyppig. Studier viser at en typisk fotballklubb med et antall på 28 spillere, har over en fjerdedel av troppen ute med en ankelskade i løpet av en sesong. I Attar et al, sin systematiske oversiktsstudie utforskes effekten av hyppig balansetrening i forebyggende arbeid av ankelskader i fotball.

Skrevet av: Nikolai Hansen Bjerkestrand, fysioterapeut

Det har kommet mange studier som omhandler forebygging av hofte -og kneskader de seneste årene. Øvelser som Copenhagen Adductor Exercise, Nordic Hamstrings Excercise og Reverse Nordics har vist seg å redusere skader i adduktor-, hamstrings -og quadricepsgruppen med 30 til 50%. Tall fra 2019 viser at det var tilnærmet like mange registrerte ankelskader i fotballnorge som skader i hoftemuskulatur. Over 12% av alle skadene som ble registrert i denne perioden var ankelskader. I tillegg viser det seg at tidligere ankelskade har en høy re-skade ratio og over 87 % av ankelskadene resulterer til et snitt på over 15 dager utenfor trening og kamp. Det er bekymringsverdig at ankelen er så dominerende i fotballens skadepanorama uten at det foreligger en tydelig og forebyggende retningslinje i fotballmiljøet. Det er behov for en effektiv strategi for å forebygge ankelskader i fotball og hvordan disse enkelt kan implementeres i praksis.

Noen individuelle studier har rapportert at balansetrening er en effektiv metode for å forbedre ankelstabiliteten og redusere ankelskader. Videre bidrar balanseøvelser sterkt til forbedring av propriosepsjon og balanse som også kan forbedre ytelsen og forhindre andre skader i underekstremitetene. I den systematiske oversiktsartikkelen til Attar et al, utforskes det hvilken effekt skadeforebyggende treningsprogrammer av ankel har hos fotballspillere.

Metode

I oversiktstudien ble 9 store RCT-er inkludert med registrerte data fra over 9634 fotballspillere fordelt på 4 kontinenter. Aldersdemografien varierte fra 7 til 35 år. Spillere fra aldersbestemt nivå til elitenivå ble inkludert. Både menn og kvinner ble tildelt enten et forebyggende treningsprogram med balanseøvelser eller et standard oppvarmingsprogram som kontrollgruppe. Attar et al, foreslo i denne oversiktstudien at utøverens skaderisiko kan påvirkes av eksponeringstiden til spilleren. Det har tidligere blitt funnet ut at utøvernes skaderisiko var assosiert med økt eksponering i idretten sin. Derfor argumenterte forskerne i denne studien at det ville være mer nøyaktig å bruke utøveres eksponeringsbaserte forekomst-rate for å evaluere effektiviteten av de skadeforebyggende treningsprogrammene (se bilde 2).

Intervensjonene

Det ble analysert nokså ulike intervensjoner og tilnærminger i denne oversiktsstudien.

• Fifa 11+, som er utviklet av FIFA medical research centre, ble brukt i fire av studiene i oversiktstudien som oppvarmimgsprogram for eksprimentgruppen. Balanseøvelsene i FIFA11+ er inkludert i en oppvarmingsrutine med flere andre forebyggende øvelser (se bilde 1).
• En annet studie fokuserte på 10 minutter av spesifikk neuromuskulær treningsprogram som inneholdt styrke og balanse, samt 15 minutter hjemmeprogram med øvelser på balansebrett.
• Studien til Foss et al, brukte 20 til 25 minutter med nevromuskulær trening som inkluderte øvelser i styrke, plyometri og balanse som f.eks rumensk markløft på ett ben.
• To studier brukte balanseprogrammer, men på forskjellige måter: Den eksperimentelle gruppen i en studie deltok i et balansetreningsprogram for ankelleddet ved bruk av et balansebrett og en balansepute, mens den eksperimentelle gruppen av en annen studie utførte et balansetreningsprogram bestående av fem faser på forskjellige overflater, utført med åpne og lukkede øyne.

Resultat

Dette er den første systematiske metaanalysen som har evaluert effektiviteten av skadeforebyggende programmer som inkluderte balansesøvelser for å redusere forekomsten av ankelskader blant fotballspillere. De ni inkluderte randomiserte kontrollerte forsøkene ga sterke bevis på at balanseøvelser utført alene eller som en del av et skadeforebyggende program er svært effektive for å redusere risikoen for ankelskader. Hovedresultatet av denne metanalysen viste at skadeforebyggende programmer som inkluderer balansetreningsøvelser reduserte risikoen for ankelskader hos fotballspillere med 36 % per 1000 timers eksponering. For kontekst, vil en profesjonell fotballspillere spille over 300 timer per sesong.

Overssiktstudien refererte også til en annen studie i diskusjonsdelen (som ikke var inkludert i selve metanalysen) at deltakere med dårligere styrke og balanse i underekstremitetene har en økt risiko for å pådra seg en ankelskade uten fysisk kontakt eller kollisjon. Mellom 33-64% av de ankelskadene opplevde en «non-contact» skade i ankelen, som kan tyde på individuelle svakheter i og rundt ankelleddet. Det kreves enda mer forskning på dette området for å konkludere at dette er tilfelle.

Diskusjon

Ved første øyekast er det stor variasjon i øvelsesutvalgene i studiene. FIFA11+ belager seg mest på ettbensøvelser på flatt underlag, med ytre påvirkning for å vanskeliggjøre øvelsen. I studiet til Foss inkluderes øvelser som ettbens øvelser i balanse, plyometri og styrke for ankel med fokus på teknisk utførelse. McGuine og Emery beveger seg inn på øvelser med og uten balansebrett eller balansepute og med øynene åpne eller lukket.

Attar et al kunne ikke ut i fra oversiktstudien definere hvilken intervensjon som ga best resultat i forebygging av ankelskader, til tross for et minimalt bedre resultat i skaderisiko ratio i FIFA11-studien til Attar et al (i tillegg til lavest risiko for bias). Det kan diskuteres hvilke metoder og øvelser som er best for fotballspillerens forebygging av ankelskader basert på relevans og overføringsverdi, men ut i fra denne studien behøver det ikke å være et spesifikt øvelsesprogram som gir oss svaret. Øvelsene bør selvsagt individualiseres og spesifiseres ut i fra spillerens historikk, posisjon, styrker og svakheter, men tar vi utgangspunkt i denne oversiktstudien, virker det som konsekvent balansetrening over en lengre periode står mer sentralt enn spesifisert øvelsesutvalg. Til tross for relativt stor variasjon av øvelsene og gjennomførelsen av disse, hadde studiene likere tilnærming til varighet, frekvens og dosering. Det ble anbefalt å gjennomføre en balanseøkt på ca 10 minutter, mer enn tre ganger i uken, mellom 3 til 12 måneder for å oppnå en forebyggende effekt for fotballspillere med og uten historikk av tidligere ankelskader.

Implementering i idrettslag

Oversiktstudien tilsier at det ikke foreligger et dominerende program for ankelforebygging. Dette kan være positivt og fleksibelt for både klubber, trener og fysioterapeuter i idrettslag. Å kunne være variere mellom et stort spekter av øvelser som viser seg å være effektive for forebygging, kan gjøre treningen mer spennende og varierende for spillerne selv. Budskapet til trenere, lagledere og vektes mot viktigheten av jevn eksponering og konsekvent trening over tid, enn å finne den ene «magiske» øvelsen.

Gammel skade er vond å vende

Personer som har hatt en tidligere ankelskade har mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å få en ankelskade i fremtiden enn de uten tidligere ankelskade. Dette betyr at forebygging hos spillere som ikke har historikk av tidligere ankelskader bør informeres og opplyses om ulempene som kan medføre ved gjentagende ankelskader og fremtidige konsekvenser av dette. Det samme gjelder utøvere hvor skaden allerede har oppstått. Å tilrettelegge for opplæring og forståelse om fordelene ved konsekvent balansetrening vil gi større innsikt over viktigheten av dette hos spilleren.

Konklusjon

Resultatet i studien til Attar et al, gir oss en pekepinn på hvor viktig ankeløvelser er i det forebyggende arbeidet av ankelskader. Det viser seg at spesifikke øvelsesprogrammer kan ha en liten fordel sammenlignet med andre programmer, men at den største forebyggende effekten av ankelskader ligger i konsekvent og hyppig balansetrening, ikke nødvendigvis en spesifikk øvelse. Ukentlig dosering på ca 3 x 10 minutter kan gi opp mot 36% reduksjon av ankelskader. Det er viktig å opplyse idrettslag, trenere og utøvere at ankelforebygging bør implementeres i et oppvarmingsprogram, ettersom konsekvensene av ankelskader kan ha stor påvirkning av utøverens trening- og kamptilgjengelighet.