Hvordan skal manuellteraputer med dobbelt autorisasjon håndteres som søkere på ledige driftshjemler? Og hvordan skal en dobbelt autorisasjon hjelpe på «fastlege krisen»? Etter 8 år i «dvale» søker MNF igjen om dobbeltautorisasjon, denne gangen uten at saken først utredes grundig av faginstansene. PFF mener som sist at det ikke er hensiktsmessig med en slik endring, og at det ikke vil få noen praktisk betydning for landets helsetjeneste.
Torsdag 3. mars skal stortinget behandle saken om dobbelt autorisasjon til manuellterapeuter. Saken ble fremmet av Stortingets helse og omsorgskomite 15.februar, og har skapt en store reaksjoner i fagmiljøet.
PFF har reagert på måten saken har blitt behandlet på, og mener saken må behandles med ny høringsrunde slik at det er godt opplyst når politikerne skal ta stilling til det i stortinget på nytt. Det samme spørsmålet var nemlig også oppe i slutten av 2013, og fikk da en grundig behandling i en bred høring. Det endte med at forslaget ikke ble tatt til følge av helse- og omsorgsdepartementet med følgende hovedbegrunnelser:
- Pasientsikkerheten vil ikke bli bedre ivaretatt ved en autorisasjon av manuellterapeuter.
- Manuellterapi er en videreutdanning basert på en autorisasjonsgivende grunnutdanning.
- En autorisasjon av manuellterapeuter vil åpne for mange nye dobbeltautorisasjoner basert på andre videreutdanninger.
- Manuellterapeuter har ikke egen autorisasjon som profesjon i noe sammenliknbart land
Disse forholdene har ikke endret seg siden sist. Flere utfordringer til dette forslaget er blitt belyst blant annet i fagbladet «Fysioterapeuten» og andre meningsinnlegg på sosiale medier. En problemstilling som ikke er belyst til nå, er hvordan manuellterapeuter skal håndteres som søkere på ledige driftshjemler. Manuellterapeutene anfører i sin argumentasjon at den yrkesrollen de har, skiller seg vesentlig fra yrkesrollen til en fysioterapeut. Man kan da stille spørsmåltegn ved om en manuellterapeut er egent til å inneha en driftshjemmel for fysioterapi. Spørsmålet er hva kommunen får av tjeneste når en driftshjemmele tildeles en manuellterapeut? Får den en «minilege» som i vesentlig grad undersøker, vurderer og henviser pasienten videre, blant annet til fysioterapeut, eller får den en fysioterapeut som kan behandle pasienter som står på venteliste og ikke får fysioterapitime? Kommuner har allerede i dag et problem med å få den kompetansen de har behov for fordi de ikke vet hvilken type praksis en manuellterapeut vil etablere når vedkommende først har fått tildelt en ledig eller nyopprettet driftshjemmel.
Det har vært en del saker der kommunen har ønsket seg en fysioterapeut til å ta unna pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten, og som skal i videre behandling i kommunal regi. I utlysningen han man da bedt om kompetanse som allmennfysioterapeut, og likevel kommer det ofte søkere som er manuellterapeuter. I tildelingsprosessen argumenterer manuellterapeuten som regel med at vedkommende har bedre fysioterapikompetanse enn en fysioterapeut som ikke er manuellterapeut! Da er det som regel ikke noe «mas» om den spesielle yrkesrollen man mener å inneha som manuellterapeut, heller tvert imot! Dette har ofte vært et tema i klagesaker der en manuellterapeut mener seg forbigått av en fysioterapeut.
Siden manuellterapeuter nå ser ut til å bli en egen profesjonsgruppe med en annen yrkesrolle enn en fysioterapeut, bør dette få konsekvenser ved utlysning og tildeling av driftsavtaler for fysioterapeuter. Dersom en kommune ønsker seg en fysioterapeut må dette anføres i utlysningsteksten, ønskes det en manuellterapeut skal hjemmelen utlyses med dette kvalifikasjonskravet. Dette vil gjøre søknads- og tildelingsprosessene betydelig mer ryddige enn de er i dag, og sikre at kommunene får den typen praksis den etterspør og har behov for!
Et annet argument fra MNF sin side er at egen autorisasjon vil kunne avlaste fastlegene. Det stiller PFF seg svært kritisk til. Legene bruker i dag ikke mye tid på å utrede pasienter med plager fra bevegeapparatet. Etter 4 år med direkte tilgang til fysioterapeut er det svært begrenset hvor mange pasienter som bestiller time hos legen for å få en undersøkelse av muskel- og skjelettrelaterte tilstander. De går direkte til fysioterapeut eller manuellterapeut. Det er etter PFF sin vurdering ikke noe potensial for mer avlastning av legene enn det som allerede er etablert med den organiseringen vi allerede har. Det er i dag svært sjelden at en pasient presenterer en henvisning fra lege ved oppstart av behandling hos fysioterapeut.
Et tiltak som derimot vil kunne avlaste legene er om fysioterapeuter får rett til å henvise til billeddiagnostikk som røntgen, CT og MR etter nødvendig kursing innen radiologi. Dette ville redusert antall henvendelser til legene med ønske om henvisning til bildediagnostikk. Fysioterapeuter har i dag en takst for bilde-diagnostisk undersøkelse ved hjelp av ultralydskanning, og har dermed allerede en «fot» inne i bildediagnostikken.
PFF’s konklusjon er at en dobbelt autorisasjon av manuellterapeuter ikke vil få noen praktisk betydning i det daglige arbeidet som utføres i den samlede fysioterapitjenesten, og heller ikke føre til en lettelse for fastlegene. En manuellterapeut er en autorisert fysioterapeut med 2 års tilleggsutdannelse som gir en begrenset rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten og til at sykemelde innen visse rammer! En dobbeltautorisasjon endrer ikke noe på dette!
