Av: Henning Jensen, generalsekretær
Årets takstforhandlinger resulterte i en økning av rammen med 5,6 %. Mens A2-takstene fikk et påslag på gjennomsnittlig 6,74 % og A9-takstene 6,20 % fikk A8-takstene et påslag på bare 4,25 %. I tråd med PFF’s krav ble strukturen av A2-takstene endret, og det ble innført en ny takst A4 som brukes ved enkel pasientkontakt der det gis råd/veiledning. Det ble en kraftig økning av H2-takstene, gjennomsnittlig 17,72 %. Takst B22 ble «strøket» av takstforskriften som et krav fra staten for å «gå med på» en omstrukturering av A2-takstene. Driftstilskuddet øker til kr. 444 600.
PFF krevde i likhet med NMF dette året lik fordeling av rammeøkningen på alle takster, mens NFF krevde en inntektsutjevning med prioritering av A2- og A9-takstene. I fordelingsspørsmålet var det således NFF som fikk best gehør for sitt krav. Hvor mye denne inntektsutjevningen vil komme brukere av A2-takstene til gode totalt sett er heller tvilsomt siden en prioritering av noen takster nødvendigvis vil bety at andre takster må «blø» et tilsvarende kronebeløp som prioriteringen koster.
Takstene som ved NFF’s krav om utjevning ikke fikk kompensert for utviklingen i kostnader og inntekter (lønn) var A1-takstene som i snitt fikk 3,62 % økning, A2g fikk 0 %, A8-takstene 4,25 %, C-takstene 2,54 %. D40-taksten fikk ingen økning. Siden kostander og lønninger i offentlig sektor har økt med 2,8 % hver, og takstøkningen skal dekke halvparten av neste år, blir den samlede økningen 5,6 %. Takstene som er nevnt ovenfor har derfor hatt en reell nedgang på mellom 5,6 % og 1,35 %.
Dersom man tar underkompensasjonen av takstene A1, A2g, C-takstene og D40 i betraktning er det heller tvilsomt om det i sum ble noen særlig økning totalt for de som bruker A2-takstene.
E-takstene fikk 5,87 % og H2 fikk 17,72 %. Den store økningen av H-takstene skyldes at kostnadene til NHN øker frem mot nyttår med nærmere 100 %, mest for de som har solopraksis. Derfor har H2b fått den største økningen.
Den desiderte vinneren ble A2k-taksten med en økning på 11,11 % som i tillegg har A2-takstene i «bunnen», som isolert sett også fikk en solid økning. Heretter kommer A9-taksten med en økning på 6,20 %.
PFF er ikke tilhenger av at det foretas ubegrunnede omfordelinger mellom de forskjellige takstene, og spesielt ikke når det ikke er gjort på bakgrunn av grundige undersøkelser av alle forhold som gjelder inntekter og kostnader for de forskjellige gruppene av fysioterapeuter som bruker de berørte takstene. Ved omfordelingen denne gangen var det gjort beregninger på grunnlag av brutto inntekt, det var ikke tatt hensyn til de samme gruppenes kostnader eller virkningen av at andre takster ble underkompensert.
NFF er i sin artikkel på nettsiden sin forundret over at PFF stilte seg bak en protokolltilførsel om fordelingen av takstene, og spesielt den underkompensasjonen som ble manuellterapeutene til del. NFF hevder at protokolltilføyelsen ikke er til gavn for PFF’s medlemmer.
PFF har ved mange tidligere anledninger vært vitne til at NFF har fremmet, og fått gjennomslag for takstøkninger til spesialist-gruppene som benytter takstene A2k, A8 og A9, stort sett på bekostning av allmennfysioterapeuter som bruker A2-takstene. At NFF ved denne anledningen velger å prioritere A2k, A9, og tilsynelatende A2-takstene viser med all tydelighet at takstpolitikken til NFF er vinglete. Så lenge det ikke foreligger solide undersøkelser om driftsresultatene for de forskjellige gruppene vil slike «omfordelinger» lett kunne skape mer ubalanse enn balanse, og vil således bidra til stadige omfordelinger. Det er også et tankekors at den omfordelingen som ble foreslått av NFF rammer den minste gruppen av utøvere i NFF hardest, nemlig manuellterapeutene.
I forkant av takstforhandlingene foretok PFF en samlet grundig vurdering av driftsresultatene for de forskjellige gruppene av fysioterapeuter og konkluderte med at det ikke var grunnlag for å kreve noen omfordeling av rammen til fordel for noen takster og til ulempe for andre. Denne linjen opprettholdt PFF’s forhandlingsutvalg gjennom hele prosessen, og dette er bakgrunnen for at PFF ikke bare stilte seg bak protokolltilførselen, men også deltok i utformingen av den.
Kraftig økning av H2-takstene
PFF og de øvrige organisasjonene krevde at H2 takstene ble øket tilsvarende den varslede økningen av medlemsavgiften til NHN, og at denne økningen ble holdt utenfor rammen. Det ble ikke gjennomslag for tilførsel av midler utenfor rammen, derfor ble den kraftige økningen av disse takstene tatt fra rammen som dermed naturligvis gir en redusert kompensasjon til øvrige takster. De to H2-takstene økte med 8,87 % på H2a og 73,62 % på H2b.
Strukturendring av A2-taksatene
PFF krevde ved årets forhandlinger en strukturendring av takst A2a-f for å gjøre denne taksten mer fleksibel. Dette er et krav PFF har fremmet ved mange anledninger opp gjennom tiden. Denne gangen ble det gjennomslag for dette, idet A2-takstene unntatt takst A2g erstattes av takst A3a som gjelder 20 min. behandling og takst A3b som gjelder 10 min. i tillegg, og som kan repeteres 6 ganger for å dekke behandlingstider fra 20 min. til 90 min. Takstene A2, A8 og A9 har dermed samme struktur. Som en betingelse for å innvilge dette krevde staten/KS at takst B22 skulle bortfalle. Pengene dette frigjorde ble da lagt til uttaket for A2-takstene med 99,51 % og 0,49 % til A9, fordi takst B22 bare ble brukt i sammenheng med disse takstene. Denne endringen trer i kraft fra 01.10.2018.
Innføring av ny takst A4
NMF har i flere år krevd en takst for enkel pasientkontakt. Dette året ble det samme kravet fremmet av NFF, og i år ble det gjennomslag for dette. Den nye taksten kan brukes ved kontakt med pasient via brev, telefon, elektronisk kommunikasjon eller ved oppmøte på instituttet. Taksten forutsetter at det gis råd, veiledning eller informasjon om eksempelvis resultater av undersøkelser. Taksten kan ikke benyttes ved administrative formål som timebestilling m.v.
Innføringen av denne taksten er i likhet med økningen av H2-takstene finansiert innenfor rammen.
Endring i reglene for bruk av takst A1a og b
Ved bortfall av henvisningskravet fra 01.01.2018 er ikke lenger en behandlingsserie et entydig bestemt begrep. Siden bruken av takst A1 var knyttet til en behandlingsserie ved at den bare kunne brukes en gang pr. serie har dette nå blitt endret til at den kan brukes opptil 4 ganger pr. år for samme sykdom/skade pr. kalenderår.
Takst A1d
Takst A1d har i likhet med takst A1a,b fått endret ordlyd som følge av bortfallet av henvisningskravet. Den endrede teksten er:
Undersøkelse hos fysioterapeut med rett til å utløse takst A8, A9 eller A2k, inntil 30 minutter. Ved undersøkelse av barn under 16 år kan også fysioterapeut som ikke har rett til å utløse A8, A9 eller A2k benytte taksten. Taksten kan benyttes inntil 4 ganger for samme sykdom/skade per kalenderår.
Endret innhold i tidstakstene A2, A3, A8, A9 og E50
Innholdet i tidstakstene er i tråd med den nye forskriften for avtalebasert fysioterapitjeneste endret til også å omfatte:
Nødvendig opplæring, veiledning til egentrening og sykdomsmestring kan inngå i taksten når dette er et ledd i pasientens behandlings- eller rehabiliteringsopplegg. Dette gjelder også nødvendig tilpasning, veiledning, opplæring og vurdering av behov for hjelpemidler. Ved lymfødembehandling kan også tid medgått til måltaking og tilpasning av strømper inkluderes i taksten. Dette fremkommer av merknad A3.
Når det gjelder oppfølging av hjelpemiddelbehov kan dette også behandles i tverrfaglige møter med bruk av takst E50a/b. Dette fremkommer av ny merknad E1.
Med vennlig hilsen
Henning Jensen
