Isometrisk krafttesting er et vanlig verktøy for å måle progresjon i et opptreningsprogram for idrettsutøvere. Nytteverdien av testresultatene er omdiskutert, all den tid kraftutviklingen i en spesifikk test ikke alltid er overførbar verken til skaderisiko eller til de arbeidskravene utøveren står ovenfor når han/hun er tilbake i full konkurranseaktivitet. Reliabiliteten til de enkelte testene er også varierende, hvilket gjør at vi ikke alltid kan være sikre på om forskjellene i kraftutviklingen faktisk er et resultat av bedre styrke eller om det er feilkilder i testprotokollen. Er ASH-testen en mulighet til å få bedre tall på bordet?
