“We need to make exercise as sexy as the scalpel”, skrev Jørgen Jevne i sin lederartikkel til BJSM i 2015 (1). Dersom man etter samme standard måler helsefremmende atferd i grad av “sex appeal”, kommer søvn enda dårligere ut enn trening. Dette til tross for at søvn virker inn på en rekke vitale funksjoner for både lang- og kortsiktig helse, prestasjon og kapasitet. Søvn blir gjerne sett på som et nødvendig onde, hvor man i praksis kaster bort dyrebare timer i et døgn som allerede er for kort. Søvnvansker har en rekke mulige negative helseeffekter, og det er i dag utbredt i så stor grad at Folkehelseinstituttet har omtalt det som ett av landets mest undervurderte folkehelseproblemer (2).
